21 selskaper

Programvare

...

    Programvare

    Når teknologien ikke fungerer som den skal, kan det være ekstremt frustrerende. Det kan være feil, virus som forårsaker sikkerhetsbrudd, installasjonsproblemer eller noe annet som forårsaker feil i programvaren din. Det kreves noen ferdigheter for å løse disse problemene, og derfor er det best for IT-selskaper å hjelpe deg. Disse selskapene tilbyr alt fra elektroniske boligalarmer til programvare som beskytter deg mot virus eller spionprogrammer.

    Internett-leverandør er enkelt nok et selskap som leverer Internett-tilkoblinger og tjenester til enkeltpersoner og organisasjoner. I tillegg til å gi tilgang til Internett, kan Internett-leverandører også tilby programvarepakker (som nettlesere), e-postkontoer og et personlig nettsted eller nettsted. Internett-leverandører kan være vert for forretningsnettsteder og kan til og med bygge nettsidene selv. ISP-er er alle sammenkoblet gjennom nettverkstilgangspunkter, offentlige nettverksfasiliteter på internett-ryggraden.

    Fremveksten av kommersielle internettjenester og applikasjoner bidro til å akselerere den raske kommersialiseringen av internett. Dette fenomenet var også et resultat av flere andre faktorer. En viktig faktor var introduksjonen av den personlige datamaskinen (PC) og arbeidsstasjonen på begynnelsen av 1980-tallet – en utvikling som igjen ble drevet av enestående fremskritt innen integrert kretsteknologi og en påfølgende rask nedgang i datamaskinpriser. En annen faktor som fikk økende betydning var bruken av Ethernet og andre "lokale nettverk" (LAN) for tilkobling av personlige datamaskiner. Men andre krefter var også i sving. Etter restruktureringen av AT&T Corporation i 1984, utnyttet US National Science Foundation ulike nye muligheter for sin digitale ryggradstjeneste på nasjonalt nivå, kjent som NSFNET. I 1988 fikk US Corporation for National Research Initiatives godkjenning til å gjennomføre et eksperiment som kobler en kommersiell e-posttjeneste (MCI Mail) til Internett. Denne applikasjonen var den første Internett-tilkoblingen til en kommersiell leverandør som ikke også var en del av forskningsmiljøet. Autentisering fulgte raskt for å gi andre e-postleverandører tilgang, og Internett begynte sin første eksplosjon i trafikken.


    Programvare

    For å beskytte ditt privatliv og få best mulig hjelp er det selvfølgelig viktig at du velger et pålitelig selskap. Nedenfor har vi samlet en liste over selskaper som tilbyr programvareløsninger slik at du kan lese anmeldelser fra tidligere brukere og sørge for at du velger den rette.

    I 1993 tillot føderal lov NSF å åpne NSFNET-ryggraden for kommersielle brukere. Før den tid var bruken av ryggraden underlagt en "akseptabel bruk"-policy, etablert og administrert av NSF, ifølge hvilken kommersiell bruk var begrenset til applikasjonene som tjente forskningsmiljøet. NSF erkjente at kommersielt leverte nettverkstjenester, nå som de var tilgjengelige, til slutt ville være langt billigere enn å fortsette å finansiere nettverkstjenester med spesielle formål.

    Også i 1993 gjorde University of Illinois allment tilgjengelig Mosaic, en ny type dataprogram kjent som en nettleser som kjørte på de fleste typer datamaskiner og, gjennom sitt "pek-og-klikk"-grensesnitt, forenklet tilgang, nedlasting og visning av filer via Internett. Mosaic inkorporerte et sett med tilgangsprotokoller og visningsstandarder, opprinnelig utviklet av European Organization for Nuclear Research (CERN) av Tim Berners-Lee i en ny Internett-applikasjon kalt World Wide Web (WWW). I 1994, Netscape Communications Corp. Den var dannet for å utvikle en nettleser, navigator og serverprogramvare for kommersiell bruk. Like etter ble programvaregiganten Microsoft Corporation interessert i å støtte Internett-applikasjoner på personlige datamaskiner og utviklet sin Internet Explorer-nettleser (opprinnelig basert på Mosaic) og andre applikasjoner. Disse nye kommersielle mulighetene satte fart på veksten av Internett, som allerede i 1988 hadde vokst med en hastighet på 100 prosent per år.

    På slutten av 1990-tallet var det rundt 10 000 internett-leverandører rundt om i verden, mer enn halvparten lokalisert i USA. Imidlertid ga de fleste av disse Internett-leverandørene kun lokale tjenester og stolte på tilgang til regionale og nasjonale Internett-leverandører for bredere tilkobling. Konsolideringen begynte på slutten av tiåret, da mange små og mellomstore tilbydere slo seg sammen eller ble kjøpt opp av større Internett-leverandører. Blant disse store leverandørene var grupper som America Online, Inc. (AOL), som startet som en oppringt informasjonstjeneste uten Internett-forbindelse, men som på slutten av 1990-tallet gjorde en overgang til å bli den ledende leverandøren av Internett-tjenester i verden — med mer enn 25 millioner abonnenter i 2000 og med filialer i Australia, Europa, Sør-Amerika og Asia. I mellomtiden kom mange nye statseide ISPer inn i virksomheten i store nasjonale markeder, som Kina, India og Indonesia, og overveldet raskt abonnentbasen til enhver tradisjonell kommersiell ISP.

    Kunder med oppringt Internett fortsatte å bytte til bredbåndstjeneste for raskere Internett-tilkoblinger. Bredbåndstjenesten på inngangsnivå som tilbys av telefon- og kabelselskaper koster like lite som oppringte tjenester i enkelte deler av USA. Som et resultat av skiftet så den oppringte Internett-tjenesteleverandøren AOL sin base av samtaletjenesteabonnenter falle fra nesten 27 millioner i 2002 til 17,7 millioner i 2006 og til 2,1 millioner i 2015. I et forsøk på å flytte seg selv har AOL forsøkte ikke lenger å være den ledende leverandøren av oppringte tjenester, og prøvde i stedet å bli en gratis annonseringsstøttet internettportal som Yahoo og Google. AOL tilbød sine kunder to tilnærminger: De kunne fortsatt betale for oppringt Internett-tilgang fra AOL, eller de kunne betale for Internett-tilgang fra et annet selskap og fortsatt få tilgang til mange AOL-funksjoner gratis.

    Med spredningen av internettsider som Netflix som kringkaster video og andre store filer, har Internett-leverandører presset på for retten til å tilby forskjellig prisede tjenestenivåer for nettinnhold eller programvareleverandører basert på deres internettbruk. Tilhengere av nettnøytralitet mener blant annet at nettleverandører bør pålegges å behandle alle bredbåndsforbrukere likt i stedet for å kreve høyere priser for enkelte forbrukere for å bruke mer båndbredde (databærende kapasitet). Motstandere av nettnøytralitet stiller spørsmål ved om kabel- og telefonselskaper har råd til å investere i avanserte sikkerhets- eller overføringstjenester hvis de ikke kunne kreve en premie for dem. Generelt støtter hovedleverandører av innhold og programvare nettnøytralitet, mens Internett-leverandører motsetter seg det. Lovgivning er nødvendig for å løse tvisten.